NY TIDs bilag ORIENTERING – «En Planet av Slum» (høst 2022) gjenspeiler gjennom 22 artikler at det må tenkes og handles nytt og målrettet både lokalt og globalt når det gjelder megatrenden urbanisering. 18 rikt illustrerte artikler, med blant annet foto av den verdenskjente fotografen Eduardo L. Moreno, viser at vår verden er en verden med mange kriser. Problemer knyttet til fattigdom, pandemi, krig, konflikt, klima, energi, mat, flukt, flom og frykt utspiller seg nesten samtidig på alle kontinent. Men de møtes i byene hvor befolkningsvekst sprenger alle grenser og skaper sammenhengende urbane korridorer på tvers av landegrenser og regioner. Fattigdom er hoveddrivkraften bak denne pågående urbaniseringen av periferien.

Det er første gang i norsk sammenheng at bredden i globale urbane utfordringer drøftes i et magasin som ORIENTERING. Ikke noe sted blir menneskers sikkerhet, trygghet og rettigheter utfordret i større grad og mer permanent enn i verdens byer. Å neglisjere og ikke være forberedt på de urbane utfordringene vi står overfor vil få alvorlige konsekvenser.

Les først Erik Berg (styreleder i Habitat Norge) sin leder Periferien urbaniseres.

ORIENTERING er denne gang hovedsakelig illustrert av fotograf Eduardo L. Moreno:

Foto: Disaster (Eduardo L. Moreno).

Her er noen av artiklene:

Ellen de Vibe: Et urbant verdensforum

Forum: Urbanisme handler gjerne om å bygge bro og fjerne motsetninger. Her er noen eksempler fra Verdensforumet i polske Katowice om hvordan byer kan ivareta kvinners sikkerhet og trygghet

Bykrig og manglende sosial stabilitet

Konflikt: At arbeidsledig urban ungdom går inn i narkotikaomsetning, gategjenger, milits og sekteriske politiske organisasjoner, overrasker ikke. Likevel kan noe annet være viktigere enn kriminalitetsforebygging og kontraterrorisme.

Kvinnelige arbeidere i uformell sektor

WIEGO: Den uformelle økonomien stigmatiseres ofte som en «skyggeøkonomi» og karakteriseres som illegal og uetisk. Slik generalisering er urettferdig overfor den store majoriteten av to milliarder uformelle arbeidere som prøver å tjene til et verdig liv.

Planetær urbanisering

Globalisering: Villmark forsvinner; kontinenter knyttes sterkere til hverandre; skillet mellom by og bygd blir mer uklart; og urban ulikhet tiltar.

Er klima og fattigdomsbekjempelse hovedmål for norsk bistand?

Fattigdom: Norsk utviklingssamarbeids svake by-innsats gjennom 60 år – i gjennomsnitt fem prosent av årlig bistandsbudsjett – er vanskelig å forstå. For det er i byene «milliarden på bunnen» lever. Mange etterlyser tiltak innen for eksempel skog og klima, plast og marin forsøpling, transport, energi, matvaresikkerhet og områdeplanlegging.

Bærekraft er ikke lenger bærekraftig

Oslo: En studie av bevaringspotensialet ved Oslos ikke-vernede bygninger viser at 13 millioner tonn CO2 ligger bundet i Oslos ikke-vernede bygninger. Hva med pragmatisk vern, der eksempelvis en gårdeier må kunne bevise at riving av slike eksisterende bygg er en riktig beslutning – også i et klimaperspektiv?

Urbaniseringens konsekvenser for bistandspraksis

Fattigdom: Over en milliard mennesker, 24 prosent av verdens urbane befolkning, regnes i dag som slumbeboere. Og flyktninger flest havner ikke i overfylte leire i Europa, men som fordrevne migranter i mellomstore og små byer i Asia og Afrika. Bistanden har i dag en motvilje mot å engasjere seg innen byområder og urbaniseringstematikk.

Å bekjempe boligspekulasjon

Nørrebro: Førti års tomt- og boligkamper i København har gitt resultat. En av få politikere i verden har her våget å ta et oppgjør med Blackstone – en av de største multinasjonale boliginvestorer som finnes.

Elvenes rolle i Oslos byutvikling

Ellen de Vibe om Byutvikling: Oslo har i over 30 år fokusert på byens 10 elver. I dag er de åpne eller lukkede elvene blant de viktigste strukturerende elementene i byutvikling. Dessuten er bruk av naturbaserte systemer for å løse våre klimautfordringer avgjørende for å oppnå varig bærekraft.

Orientering (inkludert NY TID) vil deles ut på flere av konferansene som Habitat Norge arrangerer i månedene fremover.