Filosofiske essays i NY TID

Deleuze & Guattari: 50 år etter 'Anti-Ødipus'. Men også om utopiens glød. Og Bibelen, eller hva med filosofi og diktning?

FILOSOFI SOM ORIENTERINGSTEMA I NY TID DENNE GANG:

Gjensyn med virkelighetens maskinrom

AGORA: Snaue 50 år etter publikasjonen av Anti-Ødipus av Gilles Deleuze og Félix Guattari har ikke verket mistet sin relevans ifølge det norske tidsskriftet AGORAs nye temanummer. Anti-Ødipus har snarere vist seg som en profetisk og høyt anvendelig begrepslig verktøykasse til granskningen av en finans- og informasjonskapitalistisk samtid. I dette essayet henvises det også til bokens påstand om at det ikke finnes noen økonomi eller politikk som ikke i høyeste grad er gjennomsyret av begjær. Og hva med det fascistiske der noen ledes til å begjære sin egen undertrykkelse som om det innebar frelse?

Deleuze og motstandens filosofi

ANTI-ØDIPUS / Det er ca. 50 år siden den franske boken Anti-Ødipus - kapitalisme og schizofreni ble publisert. Vi trykker derfor her et nytt essay av professor Knut Stene-Johansens om blant annet denne boken han oversatte fra fransk til norsk i 2002. Boken er ifølge ham fargerik, en rød klut i fleisen på selvhøytidelig filosofi og andre analytiske storheter. Anti-Ødipus er en eksemplarisk ‘begjærsmaskin’ – forstått som et system av brudd. Verket utviser en sterk og konstruktiv motstand mot den freudianske psykoanalysen så vel som den tradisjonelle filosofiens sannhetspretensjoner. Deres positive begrep om begjær står i kontrast til begrepet hos Freud og Lacan som negativt sees som en mangel. Samtidig: Alle Deleuzes tekster representerer en form for motstand.

Vår skjebnesvangre skjebne (ANTI-ØDIPUS OG ØKOLOGI)

FILOSOFI: Kan en værenstenkning hvor tilblivelse, vekst og forandring er grunnleggende, åpne for nye og mer økologisk fruktbare forståelser av og holdninger til verden? For Deleuze og Guattari begynner ikke begjæret med mangel og er ikke begjær etter det vi ikke har. Gjennom fokus på begjær som tilknytning og kobling – en forståelse av identitet og subjektivitet som grunnleggende knyttet til det mellomliggende som tilkoblingen utgjør. Det de får frem ved å påpeke dette, er hvordan det ødipale begjæret og kapitalismen er knyttet til hverandre, og til konstitueringen av en bestemt form for personlig identitet eller subjektivitet. Men i dette essayet av Kristin Sampson, knyttes Anti-Ødipus også opp til førsokratikeren Hesiod, til noe helt pre-ødipalt. NY TID gir leseren her et filosofisk dypdykk til ettertanke.

Utopiens glød

FILOSOFI: roblemet med en håbefuld optimisme er, at den ikke tager tidens klimakrise tilstrækkelig alvorlig og ender med at acceptere tingenes tilstand. Men findes der et håb og en utopi der gemmer på en skabende og kritisk kraft? NY TID ser her nærmere på tyske Ernst Blochs håbsfilosofi. For tyske Ernst Bloch må man genopdage den ild i vores konkrete erfaring der foregriber mulige fremtider i det virkelige her og nu.

Vi lever i en kollektiv drømmeverden

ESSAY: Bibelen, ifølge Erwin Neutzsky-Wulff: Testamentene i Bibelen er relatert til en «besynderlig blanding av babylonsk mytologi, myter, og historieforfalskning». For ham har ingen religion som kristendommen frembrakt like mange uhyrlige påstander, og ingen har i samme grad tatt det samme for innlysende sannheter. Neutzsky-Wulff behersker ti språk flytende og påstår at ingen ytre verden står i motsetning til den indre. Dessuten at med et såkalt subjektivt ‘jeg’ er vi fanger i et somatisk fengsel. Mulig å forstå?

Om forholdet mellom diktning og filosofi

FILOSOFI / Stefán Snævarr går i boken The Poetics of Reason mot et for stramt begrep om rasjonalitet: Å leve rasjonelt er ikke bare å finne de beste midlene til å realisere ens mål, men også å gjøre livet meningsfullt og sammenhengende. Deler av dette arbeidet bør inn i alle fagområder som er opptatt av modeller, metaforer og fortellinger.