Francesca Albanese og mer fra NY TID
Krigsprofitører; lønnsomt folkemord; Palestina-filmer; militært forbruk skader klima; tradisjonalisme; FOTO: friluftskrematoriet i Varanasi; fredsbevegelser; natur, urfolk … og Jørgen Leth er død.
En felles kriminell virksomhet
GAZA: For FNs spesialrapportør Francesca Albanese, er ikke spørsmålet bare hvem som ødelegger Gaza, men også hvem som hjelper til – eksperter på CCTV-kameraer, biometrisk overvåking, smarte kontrollpunkter, droner, avlytting, satellittbilder og stadig mer kunstig intelligens. Og IBM, HP og Microsoft og Google. Og Norge? Siden 7. oktober har den norske statens pensjonsfond økt sine investeringer i Israel med 32 prosent. Banker, forsirkings- selskaper og veldedige organisasjoner investerer og finansierer således krigen. Av Francesca Borri
Utenfor fengselet finnes det bare et annet fengsel
GAZA / For Francesca Albanese har alle konflikter tre aktører: de to som kjemper mot hverandre, men også dem som gjør det mulig for dem å kjempe. Du har kanskje sett til videoene av Donald Trump, som lover Gaza bort til eiendomsutviklere. Samtidig er det ifølge Albanese også på tide å undersøke hvor mange flyktninger som ville være villige til å bytte retur mot full integrering i landene hvor de har levd i generasjoner.
Se også «For noen er folkemord lønnsomt»
Eller vår redaktørs film med Albanese.
Eller vår samling av filmer fra Palestina: Okkupasjonen ligger i filmrammen
Filmskapere har dokumentert okkupasjonen i Palestina i flere tiår. Disse filmene så krigen lenge før verden lot som om den brøt ut i oktober 2023. NY TID presenterer her noen av de viktigste filmene om Palestina. Nå som krigen igjen raser i Gaza, har regissørene gjort verkene sine gratis tilgjengelige på nettet.
Militært forbruk framstår som uvettig bruk
MILITARISME / På tross av aggresjonsforbudet i FN-pakten fortsetter verden dessverre å herjes av aggresjonskrig og væpnede konflikter. Det militære forbruket legger dessuten beslag på ressurser som kunne ha gått til velferd, fattigdomsbekjempelse og klimatiltak.
Maskinstormerne Staho og Leth
FILMVERDEN / Hvordan får vi modet, kreativiteten og nysgerrigheden tilbage i et filmmedie, der er præget af taltænkning og higen efter blockbustere? Jørgen Leth og Simon Staho tager den betimelige snak. (Leth døde nå 29. september.)
Døden selv lar seg ikke fotografere
FOTO / Friluftskrematoriets ild i Varanasi har vært brennende i uminnelige tider og gir i det daglige varme til omkring 400 kremasjoner. I Ana-Maria Prelipceans bilder fra Manikarnika Ghat er alvoret ved situasjonen det bærende element. Sorgen behandles også i den innledende teksten. Men hun formidler også med gatefotografier dødsøyeblikkets avskjed på en usentimental måte.
B Ø K E R :
Håndbok i fredsbevegelse
FRED / Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide var en nøkkelfigur i dreiningen mot en tydelig verdi- basert, normativ og NATO-orientert utenrikspolitikk, som førte til en økt politisk avstand til Russland og Kina. Utenrikspolitikken gikk fra ‘myk’ sikkerhet til en ideologisk forankret alliansepolitikk hvor avskrekking og alliansefasthet ble rammeverket.
‘Gjør landet stort igjen’ er en reaksjonær lengsel etter en konstruert fortid
TRADISJONALISME / De siste årene har ytre høyre funnet inspirasjon i tradisjonalistiske tenkere som deler en bekymring for det moderne Vestens forfall og en tilbakeskuende hyllest til fortiden. Mange tradisjonalister har også konvertert til islam, og dette skaper et overraskende møtepunkt mellom ytre høyre og islamske ideer. Men hva betyr egentlig tradisjonalisme?
En mørk fremtid, primært i USA
OFFENTLIGHET / I dag kan en organisasjon, hvis den blir funnet skyldig i å oppmuntre til aktivisme I USA, bli bøtelagt med 1,5 millioner dollar. Grensene mellom lovlig og ulovlig tale er uklare. Immigranter, fargede, akademia og kulturradikale inngår nå i et større fiendebilde.
Å leve det er å puste
ØKOLOGI / Plantene er det evigåpne såret i det metafysiske snobberiet som kjennetegner vår kultur, skriver Emanuele Coccia. Hvorfor sluttet egentlig filosofene å betrakte naturen, og hvorfor er humaniora ribbet for natur?
Oljeselskapenes grådighet
URFOLK / Som fjortenåring sendes Nemonte Nequimo til misjonærenes skole i en by langt borte. Men drar tilbake for å kjempe for sitt land og folk. Der hadde allerede oljeselskapene forgiftet jord, vann og mennesker i årevis – uten å innrømme det.
MER LAGT UT ONLINE I NESTE UKE …
OM DU ER ABONNENT, FÅR DU ALLE SAKENE MED AVISEN.
SKRIV TIL ABO@NYTID.NO FOR Å FÅ PÅAPIRAVISEN ETTERSENDT.