Vi ønsker våre lesere et Godt nytt år, eller som man sier på italiensk «Buon capodanno», dvs den første dagen i et nytt år – capo: hodet på året (kroppen). Vi kan med årets start bare håpe at folk flest har fått nok av krig, at visse ledere begynner å snakke sammen, presses til å finne ‘pragmatiske’ fredsløsninger – fremfor å la oss alle styres av det militær-/media-industrielle komplekset som stadig fortsetter å spre hat, propaganda og fiendebilder.

Som internasjonalt rettet kommentaravis/bokmagasin er NY TID et supplement i norsk offentlighet. Vi anmelder rundt 40 norske og internasjonale bøker (sakprosa) i hver utgave, og er dermed unik i norsk sammenheng. Våre bokanmeldelser, essays og kommentarer fra en internasjonal arena er reflekterte og ofte i opposisjon til massemedias klikkebaserte tendenser.

I året som gikk tok vi i vinterutgaven for oss temaet «Evig krig?» Bilaget kalt ORIENTERING dekker hver gang et tema. Ett annet var om Europa, der 25 ledende norske samfunnsaktører ga sitt syn på Europas fremtid. Et tredje var om Antisemittisme med emner som Ukraina, nazisme, Jerusalemerklæringen og Israels forakt for FN. Et fjerde var om Urbanisme – om slum, områdeutvikling, krig og konflikt, bærekraft, fattigdom, pandemi og boliger.

Et par ganger i året følger også vårt engelskspråklige dokumentarmagasin MODERN TIMES REVIEW med som bilag i NY TID. Våre anmeldelser av norske og internasjonale dokumentarfilmer bringer en rekke aktuelle samfunnsmessige problemstillinger til et norsk publikum.

Oftest er tematikken i NY TID problemstillinger innen internasjonal storpolitikk, vår tids pågående militarisering/kontroll og økologi/klimaendringer – men også mer eksistensfilosofiske temaer. Verdimessig er vår redaksjonelle linje basert på internasjonal solidaritet og individuell frihet.

Som redaktør for NY TID med over 30 faste bidragsytere håper jeg at vi nå i 2023 fortsatt vil kunne tilfredstille den vitebegjærlige opplyste ‘minoriteten’ i Norge – de som velger å lese mer i dybde og sammenheng for å orientere seg i samtiden. Og om du ikke er abonnent ennå, håper jeg at du vurderer det. Slik støtter du vårt arbeide.

Jeg har valgt nå ved årsskiftet å publisere to nye kommentarer her på nett, for igjen å sette ord på den fortvilelse vi mange føler med Ukraina. Takk for følge i 2022!

Slutten på den europeiske freden

UKRAINA: I året som har gått, har truleg 140 000 fått en altfor tidleg død. Kva har vi nå i vente?

1914 og 2023

UKRAINA: Hva skal vi si til barna, i minuttene før atomeksplosjonene, når de gråter og spør: «kunne dere ikke gjort noe … kunne dere ikke snakket sammen?»

… Jeg minner ellers om min siste leder i 2022, om hva fascisme fører til.
Fascinerende fascisme og forførende førere

Av annet stoff er disse to nylig lagt ut fra siste avis:

Munch, dekadansen – og Jæger

BILLEDKUNST: Edvard Munch beskrev menneskets eksistensielle grunnvilkår: ensomhet, sammensmeltningsfantasier og en ekstase som ender i vampyrisme og skrik. Men var Hans Jæger inspirasjonskilden for «Skrik»? Dette essayet av Eivind Tjønneland ser på både kjærlighetsforviklinger, naturalisme og dekadanse – fra Kristiania og Berlin.

Krisens permanens og mulighed

FILOSOFI: Giorgio Agambens skitser til en teori om borgerkrig er måske også et bidrag til en ny teori om revolution. Revolution hinsides politik. Hvor revolutionen endelig tænkes hinsides enhver forestilling om en stat og det at stå oprejst som en soldat, der gør honnør. (NY TID har valgt å trykke etterordet skrevet av Mikkel Bolt til Agambens bog om borgerkrigen.)