I NY TID: USA, Apokalypse, Microsoft/Israel …
Dessuten om fredskultur; Akerman i Paris; identitet – og bøker: atombomben, lesbiske kvinner, muslimske, og feministiske pionerer, Habermas, psykologi, journalistikk, stillhet – samt dokumentarfilm.
Flere saker fra vårutgaven av NY TID:
Had og sammenbrud i USA
MODSTAND / Vi forsøger at analysere præsident Trump som en senkapitalistisk fascist, hvis politiske program er baseret på racistisk eksklusion, fremmedhad, transfobi, kvindehad og en vision om national genfødsel. Dette i et land der hvert år mere end 30 000 mennesker bliver dræbt af skydevåben, i gennemsnit over 80 ofre om dagen. Men også: vi ser en tilbagevenden til politisk kriminalitet for at dæmpe protesterne. Det er tilfældet overalt i dag, men udover USA er det især synligt i Syrien, Egypten, Saudi-Arabien, Israel, Emiraterne og Iran.
Den apokalyptiske åpenbaringens forførelse
FREMTID / De politiske systemene og de nye teknologiene har gitt oss en følelse av at løftene om fremtiden har forvitret. Ville det være en tragedie om det ikke lenger fantes mennesker på planeten?
Dype bånd avsløres mellom den israelske hæren og Microsoft
TEKNOLOGI/ISRAEL / Siden 7. oktober 2023 har det israelske militæret i stor grad benyttet seg av sky- og KI-tjenester fra Microsoft og partneren OpenAI, mens teknologigigantens ansatte har vært tilknyttet ulike enheter for å støtte utrullingen i Gaza, viser en felles undersøkelse. Microsoft-personell samarbeider tett med enheter i den israelske hæren for å utvikle produkter og systemer. Fra oktober 2023 til juni 2024 brukte det israelske forsvarsdepartementet 10 millioner dollar på å kjøpe 19 000 timer med ingeniørstøtte fra Microsoft.
Folk vil ha velferd, ikke krigsferd
FREDSKULTUR / Fredskultur er å ikke akseptere fiendebildene som primært er skapt av det militærindustrielle kompleks – som er fullt klar over at hvis ikke folk er redde, vil de ikke akseptere det vanvittige rustningskappløpet vi er inne i.
Å tenke med øynene
PROFIL: Chantal Akerman åpner et filmisk rom uten krav til produktivitet. Hennes formspråk er auteurens, hvor hun har full kunstnerisk kontroll over og eierskap til filmene. I hennes filmatiske filosofi er tid som en form hvor tiden tilsynelatende står stille. Og hva sier Christine Smallwood om hennes verk? NY TID har vært på utstilling – og har lest.
Ilden som brenner gamle verdener opp
ESSAY: I Europa er det nedtegnet rundt 500 versjoner av eventyret Askepott. Filmen Askepote dreier seg ikke bare om å være skeiv, men også om hvordan identitet kontrolleres. Og herav hvilket ‘arkiv’ man har til rådighet.
Om du tegner abonnement nå, send en epost til abo@nytid.no.
OG! Hvis du ikke kjenner avisen som fysisk utgave, kan vi sende deg en gratis prøve, om du sender en epost med ditt navn og adresse innen 15. mai til abo@nytid.no
B Ø K E R :
«Bomben er ingen metafor.»
USA / Atombombens eksplosive kraft har forført og blendet politikere i over 80 år. Med atombomben fulgte en offermentalitet, der man påkalte ‘en presserende nødvendighet’ – men dette ble overdrevet og samtidig brukt til å bagatellisere menneskelig lidelse og økologisk ødeleggelse. Som et eksempel man sliter med fra prøvesprengningene i dag, er forurensningen som vil ramme mennesker og andre former for liv i Great Bear Lake minst 800 000 år frem i tid.
L som i lesbisk, love og litteratur
KVINNER / Det er de lesbiske som er heltene i Diana Souhams bok. Den handler om utviklingen av fransk modernisme. Lesbiske kvinner tidlig på 1900-tallet hadde interesse av å utvikle, bidra til og støtte den litterære modernismen i et forsøk på å bryte med patriarkatet. Paris var som et asyl for seksualitetsflyktninger.
En idéhistorie som er dynamisk og vill som en stor katt?
FILOSOFI / Om feministiske pionerer, akademias hykleri og den varige arven av fordommer i vestlig filosofi.
Habermas’ nye samtalebok
FILOSOFI / Jürgen Habermas’ økende interesse for religion i denne nye samtaleboken kan tolkes som et symptom på at det rasjonalitetsbegrepet han opererte med i utgangspunktet, var for trangt. I dag slåss filosofi og religion foruten psykologi og en rekke andre vitenskaper om å forstå eller redefinere det uforståelige i vår livsverden.
Kan FN bidrage til fred og velferd for kommende generationer?
POLITIK / Danmark er nu medlem af FN’s sikkerhedsråd og skal forsøge at bidrage til at udvikle eller genetablere en respekt om FN’s mission. Hvad sier bogen Liberating the United Nations? Og hvad med at se os som en del av naturen – med de tankesæt, systemer og genstande vi omgiver os med i dag, er det vanskeligt at gennemskue ifølge Jakob Jespersen.
«Från soluppgång till solnedgång, arbetar snickarna på likkistor.»
POESI / Latin-Amerika er på mange måter en forlengelse av Europa, med utbredt fattigdom. Byer, menneskeskjebner, ulykke, kjærlighet, alt virker større i Latin-Amerika.
Hva kan vi lære av stillheten?
PSYKOLOGI / Det som gjør Pico Iyers bok annerledes enn andre beskrivelser av åndelige pauser fra et hektisk liv, er at oppmerksomheten hans ikke er på det han har reist fra, men på det han søker mot.
Hinsides orientalistiske myter
ISLAM / Samia Rahman forsøker å analysere hva det vil si å være muslimsk kvinne i Storbritannia i dag. Barrierer i form av tilsløring, senking av blikket eller fysisk adskillelse av kjønnene er ifølge henne «en misforståelse av islams visdom».
Om å redde journalistikken fra mediene
MEDIER / Populister benytter seg av samme stilmidler: skandalisering, opphisselse og etteraping – noe politikerne utnytter. Presseetikk, kildekritikk, grundighet og transparens er vanskelig nok midt i dagens mediale kryssild, som er preget av hastverk og svak økonomi.
D O K U M E N T A R F I L M
Avkoloniseringens uoppfylte løfter
REVOLUSJON / Denne filmen viser de fortiede fortellingene om de kvinnelige FLN-krigerne i Algerie og deres utvisking fra historien etter selvstendigheten. Og løftene om reformer og likestilling var hule.
Frø er politikk og big business
MAT / Denne filmens hoved- tema er hybridisering av frø, med tomatplanten som eksempel. Poenget med hybridisering av frø er økt avling og økt fortjeneste. Selskapene bak er Bayer (Monsanto), Corteva (tidligere DuPont) og Syngenta.
Når propagandaen inntok skolene
RUSSLAND / Hvordan en lærerassistent i en småby ble en varsler om krigspropagandaens dystre virkelighet.